Norecs endringsteori

Til toppen

Hvorfor har Norec en endringsteori?

Endringsteorien beskriver hvordan vi i Norec ser for oss at vi skal bidra til endring i strategiperioden 2023–2026. Teorien er basert på resultater som er rapportert fra prosjekter vi støtter, brukerundersøkelser, evalueringer av Norecs arbeid, relevant forskning og analyse av vår erfaring og læring. Teorien gir retning til Norecs porteføljer og styrer utviklingen av prosjekter som får støtte fra Norec. Norec legger vekt på kontinuerlig læring. Ved hjelp av, datainnsamling og analyse vil vi teste antakelsene som ligger til grunn for endringene som teorien beskriver. Norec erkjenner at nye veier åpner seg og andre forsvinner etter hvert som konteksten endrer seg og kompetansen utvikler seg. Ved hjelp av regelmessige evalueringer vil vi undersøke om endringsteorien er hensiktsmessig og relevant. Gjennom evalueringer vil vi også vurdere om vi har de riktige verktøyene for å dokumentere endring. Brukerne av endringsteorien er både partnerorganisasjoner, FN-kontorer, Norec-medarbeidere og evalueringsteam.

Norec i et nøtteskall

Norec er et forvaltningsorgan som er administrativt underlagt Utenriksdepartementet. Tilskuddene som Norec utbetaler, kommer fra statsbudsjettet og bidrar til å realisere de overordnede målene i norsk utviklingspolitikk. Prosjektene Norec støtter, er dermed en del av Norges samlede innsats for å gjennomføre 2030-agendaen for bærekraftig utvikling og nå FNs bærekraftsmål.

  • Formål

    Dette er Norecs formål:

    • være et kompetansesenter for internasjonalt samarbeid, støtte global kunnskapsutveksling og fremme læring på tvers av landegrenser
    • styrke globale partnerskap som bidrar til bærekraftig utvikling
    • gi unge mennesker internasjonal arbeidserfaring og kompetanse innen bærekraftig utvikling

  • Målgrupper

    Målgruppen vår er unge mennesker i alderen 18–35 år. Vi kommer i kontakt med dem gjennom:

    • partnerskap som bruker arbeidsutveksling i sine utviklingsprosjekter
    • rekruttering av junioreksperter og FN-volontører til FN-systemet og utviklingsbanker
    • spesielle ordninger for organisasjoner

  • Partnere

    Våre viktigste samarbeidspartnere er sivilsamfunnsorganisasjoner, offentlige institusjoner, private selskaper og multilaterale organisasjoner.

Hvordan bidrar Norec til bærekraftig utvikling?

Dette er Norecs visjon: «Verden er full av kunnskap og ferdigheter. Gjennom gjensidig utveksling lærer vi hverandre å tenke større, leve bærekraftig og bygge ansvarlige lokalsamfunn.» Visjonen anerkjenner at alle har kunnskap som kan bidra til utvikling. Kunnskap formes av flere faktorer, blant annet kulturbakgrunn, historie, politikk, sosialt miljø og naturmiljø. Å leve og arbeide i en annen kultur eller et annet land utfordrer overført kunnskap og tillærte overbevisninger og verdier.

En av Norecs viktigste mekanismer for å bidra til bærekraftig utvikling er å finansiere utveksling av unge mennesker mellom organisasjoner, både i Norge og i ulike lav- og mellominntektsland. Norec legger særlig vekt på det sentrale prinsippet i FNs bærekraftsmål om inkludering av marginaliserte grupper («Leave no one behind»). Derfor legger vi aktivt til rette for unge deltakere med ulik sosioøkonomisk, sårbar og marginalisert bakgrunn i internasjonale utvekslingsprogrammer.

Utveksling av tekniske og kunnskapsbaserte ferdigheter står sentralt i utvekslingsprosjekter i regi av Norec. Dette krever rekruttering av tolerante og fleksible personer som er villige til å lære. Samtidig er det viktig å rekruttere personer med de riktige kvalifikasjonene og ferdighetene for at organisasjonene skal ta i bruk nye ferdigheter og kunnskaper. Deling av ekspertise på tvers av sektorer og landegrenser forbedrer organisasjonenes resultater og evne til å nå fastsatte mål. Norec ønsker derfor å investere i plattformer der kunnskap deles og utfordres. Ved å lære av hverandre blir vi bedre i stand til å takle miljø- og utviklingsmessige utfordringer som et globalt samfunn.

Hvilke behov er Norecs tilskudd rettet mot?

  • Mange unge har lite erfaring med å bo andre steder enn i hjemlandet sitt. Noen mangler ressurser, og vanligvis har unge mennesker begrenset arbeidserfaring og dermed mindre sjanse for å få stillinger i utlandet og internasjonale roller.
  • Mange organisasjoner opplever ujevn tilgang til de strukturene og ressursene som kreves for å bygge opp bedre institusjoner gjennom utveksling av ferdigheter og kunnskap. Dette innebærer at organisasjonene har begrensede muligheter til å lære av hverandre. Få organisasjoner har omfattende kunnskaper om interkulturell dialog, og interkulturelle utfordringer kan bli ignorert eller oppfattet som ubetydelige hindringer. Misforståelser på grunn av kulturforskjeller kan imidlertid skape store utfordringer i internasjonale samarbeid
  • De forente nasjoner (FN) har som mål å ha medarbeidere som gjenspeiler verdens befolkning. Men mange land – inkludert Norge – er underrepresentert i FN-systemet og i multilaterale organisasjoner generelt.

Veier til endring

Opp gjennom årene har vi observert og dokumentert endringene som internasjonale utvekslingsprosjekter fører til, og som igjen kan skape varige endringer for organisasjoner og menneskene de jobber for. Disse endringene beskriver vi som ulike veier til endring.

  • Vei 1: Styrke mangfoldsarbeid og et inkluderende arbeidsmiljø

    Alle medarbeidere som deltar i internasjonal utveksling, eksponeres for interkulturelt samarbeid. Men de som drar til utlandet, eksponeres i større grad for kulturforskjeller og opplever dem derfor sterkere. Holdninger til religion, maktdynamikk og kjønn blir spesielt utfordret når man lever i et annet miljø. Gjennom slike opplevelser utvikler enkeltpersoner kulturforståelse. De lærer å tolerere tvetydighet og blir mer tilpasningsdyktige i sine miljøer. Det er sannsynlig at de utvikler nye ideer, og de har verktøyene de trenger for å bli aktive, globale borgere.1

    Også ledelsen eksponeres for kulturforskjeller. Når disse forskjellene håndteres på en inkluderende måte, er det mer sannsynlig at lederne utvikler seg personlig, at de utvikler lederferdighetene sine,2 og at de utvikler seg institusjonelt, ved at de blir i stand til å lede en mangfoldig gruppe medarbeidere basert på respekt for forskjeller.3 Derfor er det viktig for et Norec-prosjekt at ledelsen planlegger og

    følger opp strategier for inkludering og læring. Dette gir samtlige medarbeidere mulighet til å utvikle seg og vokse4 ved at det etableres en inkluderende institusjonskultur.

    Nordmenn som rekrutteres til multilaterale organisasjoner og FN-systemet, tilegner seg og utvikler ferdigheter som bidrar til agendaen for global utvikling. Dette gjør det enklere å dele informasjon, noe som igjen forenkler og fremmer flyten av kunnskap mellom norske enheter og multilaterale organisasjoner.

    Kilder: 

    1 Chasing civil society? Evaluation of Fredskorpset. CMI, 2016.

    2 Youth Exchange South-South (YESS), rapport fra programevaluering (2015–2020). Emily Kemigisha-Ssali, 2020.

    3 Temporary Workplace Integration. Oxford Research, 2020.

    4 Exchange of staff: Study of Government Institutions. KPMG, 2019.

  • Vei 2: legge til rette for institusjonell utvikling og læring

    De fleste av de som drar til utlandet for å jobbe, får verdifull arbeidserfaring. Fagekspertisen deres øker, og de får kompetanse på og innsikt i nye temaer For de som har lite eller ingen arbeidserfaring, innebærer arbeidsutveksling at de får en verdifull start på karrieren. Mer erfaring vil føre til bedre jobbmuligheter. Og enda viktigere: Når medarbeiderne kommer tilbake til sine organisasjoner, vil de bidra til utviklingen av disse organisasjonene.

    Etter hvert som medarbeiderne i både hjem- og vertsorganisasjoner blir dyktigere, vil de kunne jobbe mer effektivt og finne nye løsninger. De vil bygge opp ekspertise som gagner organisasjonene. De vil identifisere nye måter å jobbe sammen på. Over tid overføres ferdigheter og læring mellom de som har vært på utveksling, de som kommer på arbeidsutveksling, og de andre medarbeiderne i organisasjonene.5 Dette kan påvirke og endre organisasjonskultur, produktutforming eller drift.

    Jo mer mottakelig ledelsen er for endring, jo mer sannsynlig er det at organisasjonen vil lære og utvikle seg. Organisasjoner som utvikler strategier for å oppmuntre til læringsoverføring fra enkeltpersoner til organisasjonsnivå – og opprettholder disse strategiene i en organisasjonsdekkende læringskultur – vil ha enda større sannsynlighet for å lykkes. Det er spesielt sannsynlig at evnen til å skape rom for innovasjon vil utvikle seg. Aldersforskjellen mellom ledelsen og unge medarbeidere også kan påvirke hvor mottakelig ledelsen er for endringer.

    Kilder: 

    5 Exchange of staff: Study of Government Institutions. KPMG, 2019.

  • Vei 3: stimulere til læring i globale partnerskap

    En av de viktigste grunnene til å utveksle medarbeidere bør være muligheten til å lære av partnere i andre land. Å utveksle unge medarbeidere og bygge opp solide partnerskap kan være utfordrende. Det er derfor Norec tilrettelegger og veileder organisasjoner, slik at de klarer å etablere sterke partnerskap. Å skape og opprettholde tillit og respekt regnes som spesielt viktig for partnerskap.6 På Norecs kurs får partnerne mulighet å dele erfaringer og lære av hverandre. Dette bidrar til organisasjonens kapasitetsutvikling og prosjektstyring, noe som er gunstig for andre samarbeid.

    Norecs tilskuddsordning skaper muligheter for læring på tvers av landegrenser. Når organisasjoner tar et steg tilbake og får mulighet til å reflektere over praksis og måloppnåelse, kan de tilpasse seg og utvikle seg. Dette bør ikke skje i et vakuum, men i samarbeid med andre organisasjoner og eksperter, og det bør underbygges av evalueringer og forskning.

    Enten man etablerer nye partnerskap eller styrker eksisterende, gir utveksling av kunnskap i alle faser av et prosjekt muligheter til å bygge opp kunnskap om en bestemt kontekst, et bestemt produkt eller et bestemt ekspertiseområde. Organisasjoner som klarer å dra fordel av ny ekspertise og nytt utstyr, vil være bedre rustet til å nå målene sine og yte bedre tjenester til sine lokalsamfunn, eller til å utfordre lokale myndigheter til å gjøre endringer.

    Å etablere partnerskap med like- eller ulikesinnede organisasjoner vil skape integritet og styrke allianser på tvers av landegrenser.7 Samarbeid er sentralt for å løse globale problemer, men det er utfordrende å etablere og bygge opp solide partnerskap. Partnerne må samordne interessene sine og slå sammen ressurser og kompetanse for å legge forskjellene til side. Maktubalanse må håndteres.

    Det tar tid å bygge opp og skape god forståelse, gode relasjoner og god kommunikasjon.

    Kilder: 

    6 Partnership – just another buzzword? NUPI, 2021.

    7 Chasing civil society? Evaluation of Fredskorpset. CMI, 2016.

Hvordan bidrar disse veiene til bærekraftig utvikling?

Ved å gi tilskudd og sende medarbeidere til andre land bidrar vi til mer lik fordeling av kunnskap og ekspertise. Dette kan føre til ny kunnskap og bedre praksis som vil heve nivået på tjenestene som ytes i lokalsamfunn. Ved å samarbeide og godta at egne verdier blir utfordret, vil organisasjoner og medarbeidere lære å respektere og bygge videre på forskjellene sine for å legge til rette for nyskapende og bærekraftige løsninger for utvikling. Derfor kvalifiserer Norecs prosjekter som internasjonal støtte til å gjennomføre en effektiv og målrettet kapasitetsbygging i partnerskap (bærekraftsmål nr. 17).

Ved å fokusere på det sentrale prinsippet i FNs bærekraftsmål om inkludering av marginaliserte grupper («Leave no one behind») bidrar Norec til å redusere diskriminering og utestenging. Det vil igjen bidra til å redusere ulikhet og sårbarhet som undergraver enkeltpersoner eller grupper. Å fremme respekt for forskjeller er avgjørende for å oppnå bærekraftig endring globalt og for å få slutt på alle former for diskriminering mot kvinner og jenter i hele verden (bærekraftsmål nr. 5). Gjennom arbeidsutveksling eksponeres medarbeidere for kulturforskjeller. Hvis organisasjoner styres ved hjelp inkluderende lederskap og prinsipper, vil de blir mer inkluderende. Nye verdenssyn og felles verdier er byggeklossene for globalt borgerskap (bærekraftsmål nr. 4.7).

Arbeidsutveksling gir internasjonal arbeidserfaring som forbedrer enkeltpersoners fagekspertise, noe som igjen gir bedre jobbmuligheter i fremtiden. Over 10 000 enkeltpersoner har fått internasjonal arbeidserfaring gjennom Norec-støttede prosjekter. Hvert år gir Norec flere hundre unge mennesker tilgang til anstendig arbeid (bærekraftsmål nr. 8).

Tilskudd fra Norec bidrar til å redusere den ujevne fordelingen av ressurser. Når ekspertise utveksles bygges det kompetanse og kunnskap og medarbeidere får opplæring. Dette innebærer nye ferdigheter for alle involverte parter, noe som utjevner forskjellene mellom land og bidrar til mindre ulikhet (bærekraftsmål nr. 11).